Denne teksten inneholder spoilere fra tredje episode av Beforeigners. Du er herved advart.
Foto: Lars Olav Dybvig / HBO Max
På Rettsmedisinsk institutt møter Alfhildr og Lars rettsmedisineren som har undersøkt den drepte fremvandreren, hvor nye spor viser at den døde kvinnen slett ikke kan ha vært noen prehistoriker, men en nåtidskvinne! “Hva slags nåtidsfolk gir seg ut for å være fra steinalderen?”
Dette sjokkerende funnet leder etterforskerduoen til Foreningen for transtemporale, en organisasjon for mennesker som føler de er født i feil tid. Her møter vi de transtemporale kvinnene Ada (Eili Harboe) og Konstance (Trine Wiggen), som identifiserer seg som personer fra 1800-tallet. De er begge kledd i 1800-tallsklær, og lever uten elektronikk. Vi ser også andre mennesker fra foreningen, som identifiserer seg som vikinger og steinaldermennesker – eller personer med henholdsvis norrøn og prehistorisk opprinnelse.
Men hvordan snakket egentlig en person fra Oslo – eller Christiania – på 1800-tallet, og hvem er fremvandrerne fra denne tiden?
Fremvandrerne fra 1800-tallet i Beforeigners er ikke helt representative for Christianias befolkning. I hovedsak hadde byen to dialekter: riksmålsvarianten og folkemålsvarianten. Riksmålsvarianten ble snakket av datidens overklasse, og hadde tydelig påvirkning fra dansk, mens folkemålsvarianten i større grad lignet andre dialekter på Østlandet. Beforeigners fokuserer på talerne av den første varianten, nemlig riksmålsvarianten, og det er tydelig at disse menneskene kommer fra Christianias elite.
En av disse karakterene som har fremvandret fra 1800-tallets Christiania, er Gregers (Kyrre Haugen Sydness). Gregers dialekt kan gjenkjennes som riksmålsvarianten ved at han blant annet har innslag av bløte konsonanter (pibe), bøyer verb litt annerledes (har været) og sier ting som nu og efter: "Hør efter nu. Jeg var nylig på et seminar med en familiepsykolog som er ekspert på sammensatte konstellasjoner. Skal jeg høre om hun kan treffe oss for å sortere noget i dette vilnisset av lidenskaber?"
Vi kan selvfølgelig aldri vite helt presist hvordan overklassen fra Christiania snakket for over hundre år siden. Imidlertid har vi både tidsvitner til og forskning på de ulike dialektene som rådet språkbildet på 1800-tallet, så vi har et ganske godt bilde av hvordan riksmålsvarianten var. Det er også viktig å si at da replikkene ble oversatt til riksmålsvarianten, var ikke bare autentisitet viktig, men også hensynet til distinksjon. Hvis riksmålsvarianten hadde blitt for lik nåtidsnorsk, ville det vært mye vanskeligere å forstå hvem som var fra hvilken tid. Dermed fikk for eksempel Gregers noen flere ord med bløt konsonant enn kanskje var vanlig så sent som på 1800-tallet. Likevel snakket man altså ikke dansk hvis man snakket riksmålsvarianten, men heller en norsk dialekt med flere dansklignende former enn resten av Christiania.
Dersom du har spesifikke spørsmål, eller ting du ønsker å høre mer om, skriv gjerne inn til: beforeignerslanguages@gmail.com
Skrevet av André Nilsson Dannevig